Hvordan planlegger jeg et rom med mange hindringer?
Å legge varmekabel er ikke den gøyeste delen av jobben. Men det er den kunden merker i årevis etterpå, og den avgjør om varmen ligger jevnt i gulvet eller i striper.
Jeg måler hver hindring for seg — veggen som stikker ut, sluket, vaskemaskinen — og trekker dem fra gulvarealet én for én før jeg regner senteravstanden. Kabelen skal bare ligge i arealet som er igjen, og det er det arealet som avgjør hvor tett den må ligge.
Hindringene er jobben
Noen rom er greie. Andre har vegger som stikker ut i rommet, sluk i hytt og pine, og en vaskemaskin og tørketrommel som skal stå et sted.
Hver av dem tar bort areal kabelen ikke skal ligge under, og det er summen av dem som avgjør senteravstanden. Det er her jeg bruker tiden før jeg legger noe som helst. Hindringene er ett av stegene i rekkefølgen på gulvet.
For mye kabel til overs er en planleggingsfeil
Regner jeg hindringene løst, ender jeg med kabel jeg ikke får plass til. Da må den enten legges tettere enn planlagt i det som er igjen av gulvet, eller den må ligge et sted den ikke burde.
Ingen av delene er noe jeg vil oppdage med kabelen halvveis utrullet. Derfor tar jeg hver hindring for seg med mål, i stedet for å slå av et rundt tall på slutten.
Lav effekt gir jevnere varme og lengre dag
Kabel med lavere effekt per meter gir kortere senteravstand, fordi det trengs flere meter for samme varme. Kortere senteravstand fordeler varmen jevnere utover gulvet — færre kalde striper mellom sløyfene.
Det koster tid. Flere meter kabel er flere meter å feste, og på et rom med mange hindringer merkes det på dagen. Det er en avveining jeg tar per rom, ikke en regel jeg følger blindt: et bad skal ha tettere kabel enn en entré.
Kunden merker aldri hvor lang tid det tok, bare om gulvet er jevnt varmt.