Hvor hardt skal en aluminiumsklemme trekkes?
Nøyaktig så hardt produsenten oppgir, og det er en toveis grense. For løst er farlig, men for hardt er det også — aluminium kryper under vedvarende trykk, så en overspent klemme løsner av seg selv over tid.
Problemet er aldri lederen
Aluminium leder strøm godt nok. Tverrsnittet blir større enn for kobber — resistiviteten er høyere — men det er en dimensjoneringssak, ikke en svakhet. Det som svikter på et aluminiumsanlegg, er forbindelsen.
To egenskaper skaper det, og de forsterker hverandre. Aluminium er dekket av et isolerende oksidsjikt, så en vanlig klemme klemmer på isolasjon og får kontaktmotstand. Og aluminium utvider seg kraftig ved oppvarming, så en klemme som er stiv nok for kobber, mister kontakttrykk hver gang lederen varmes og kjøles. Dårlig kontakt gir varme, varme gir utvidelse, utvidelse gir dårligere kontakt.
For hardt løsner av seg selv
I resten av faget er «litt for hardt» en ufarlig feil, og den du leter etter, er den løse skruen. Det gjelder ikke her.
Aluminium kryper under vedvarende trykk. En klemme som er trukket for hardt, gir gradvis etter, og ender akkurat der en som var for løs fra starten, ville endt.
Derfor er ettertrekking uten momentnøkkel forbudt
Det følger et eget forbud med denne egenskapen: ettertrekking uten momentnøkkel skal ikke gjøres. Å kjenne etter på en aluminiumsklemme er ikke en kontroll — det er måten skaden oppstår på.
Momentet hentes fra produsenten av den klemmen som faktisk sitter der. Verdiene varierer med klemmetype og tverrsnitt, og de lar seg ikke flytte mellom fabrikat.
En klemme som mangler enten gjennomtrengning av oksidsjiktet, fjærende utførelse eller egen overflatebehandling, er ikke en dårlig aluminiumsklemme. Den er ikke en aluminiumsklemme.