Hvorfor C-karakteristikk til motor?
Fordi startstrømmen skal slippe gjennom uten at vernet går. B er for trang til det. Men faktoren ganges med vernets merkestrøm, ikke motorens — og den forskjellen er det som gjør at folk griper etter D uten grunn.
Karakteristikken sier hvor mye som slipper gjennom
En direktestartet asynkronmotor drar typisk fem til sju ganger merkestrømmen sin i startøyeblikket. Den strømmen skal vernet la passere.
Grensen for det er I4, og den er ulik per karakteristikk: B slipper gjennom tre ganger, C fem ganger, D ti ganger. Det er dette som skiller dem — ikke hvor mye de tåler, men hvor mye de lar være i fred.
Faktoren ganges med vernet, ikke med motoren
Fella sitter i hvem faktoren gjelder for. Tre, fem og ti ganger regnes av vernets merkestrøm. Ikke motorens.
Ta en motor på 5,5 kW som trekker 10,6 A og starter på seks ganger, altså 64 A. Sett et 16 A-vern foran: B gir 3 · 16 = 48 A, og 64 A er over det — vernet slår ut. C gir 5 · 16 = 80 A, og 64 A slipper gjennom. Derfor C.
Ganger du i stedet med motorens 10,6 A, får du 53 A for C, konkluderer med at det ikke holder, og strekker deg etter D. Vernet du da velger, er slappere enn kursen trenger, uten at noe ved kursen krevde det.
Når ingen av dem holder
Går verken B, C eller D opp, er det ikke karakteristikken som er problemet. Da er vernet for lite, og svaret er et større vern — ikke en slappere kurve.
De to feilene ser like ut i et regneark og har helt ulike løsninger. En for slapp karakteristikk gir et vern som ikke beskytter. Et for lite vern gir en kurs som ikke lar seg starte.